Fakta om eksistensiell helse
Norske befolkningsundersøkelser viser at de fleste nordmenn opplever livet som meningsfullt, men bildet er nyansert: I SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelse (2024) skåret befolkningen i snitt 7 av 10 på «opplevelse av mening i livet», mens nesten halvparten av 18–24‑åringene lå under 6. Ungdata (2024) viser at én av fem tenåringer mener at livet «ikke gir mening».
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT - som har fulgt 240 000 nordtrøndere siden 1984) bekrefter at voksne som rapporterer lav mening, har høyere risiko for både psykiske plager og somatisk sykdom.
Utfordringene løftes også frem i Folkehelsemeldinga (2023) og den kommende Nasjonale livskvalitetsstrategien (2025), som plasserer «opplevd mening og sammenheng» side om side med fysisk helse. Behovet for å styrke eksistensiell helse er altså betydelig – særlig blant unge – og får nå økende politisk tyngde.
Viktigheten av eksistensielle spørsmål, og å adressere disse har med andre ord ikke blitt mindre i det siste. Dette skyldes blant annet: