Psykisk helse blir tydelig HMS-ansvar fra 2026 – Et viktig og etterlengtet taktskifte i arbeidslivet

Fra januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft som tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for de ansattes psykiske og psykososiale arbeidsmiljø. Endringene markerer et viktig skifte: Psykisk helse løftes nå eksplisitt inn som en naturlig del av HMS-arbeidet – på linje med fysisk sikkerhet, ergonomi og brannvern.

– Dette er et taktskifte vi har ventet på, sier sjefpsykolog Tor Levin Hofgaard i Euro Accident. Regelverket reflekterer i større grad hvordan arbeidslivet faktisk ser ut i dag – og hva som i praksis fører til sykefravær og frafall.

Fra reparasjon til forebygging

De vanligste årsakene til langvarig sykefravær og uførhet i Norge handler i liten grad om akutte hendelser. Ofte er det summen av belastninger over tid som gjør at mennesker faller ut av jobb: høyt tidspress, uklare forventninger, manglende støtte og for lite rom for restitusjon.

Et sentralt grep i det nye regelverket er derfor kravet om systematisk kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmengde, rolleavklaring, sosial støtte og tidspress skal vurderes like strukturert som fysiske risikofaktorer.

– Dette er avgjørende, sier Hofgaard. Våre erfaringer er at utfordringene ofte utvikler seg stille og gradvis. Når man fanger dem opp tidlig, er det mulig å justere kursen før de setter seg som helseplager og fravær.

Oppgjør med «alltid på»-kulturen

Endringene adresserer også utfordringene i det hybride arbeidslivet. Når grensene mellom jobb og fritid viskes ut, øker risikoen for utmattelse. Regelverket tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for restitusjon – blant annet gjennom bevisste rammer for tilgjengelighet utenom arbeidstid.

– Fleksibilitet er verdifullt, men bare når den også gir rom for pauser, sier han. Restitusjon er ikke et privat ansvar alene – det er et organisatorisk anliggende.

Tidligere handling ved konflikter

Regelverket strammer også inn definisjonene av trakassering, utfrysing og utilbørlig opptreden. Kravene til rask og tydelig handling skjerpes, med lavere terskel for å sette inn tiltak før konflikter eskalerer.

– Konflikter som får utvikle seg over tid, er en av de mest belastende faktorene vi ser i arbeidslivet, forklarer Hofgaard. Tidlig inngripen er et av de mest effektive forebyggende tiltakene vi har.

Ledere med riktig kompetanse

For at endringene skal fungere i praksis, stilles det samtidig høyere forventninger til ledere. Ikke som behandlere, men som mennesker med grunnleggende kompetanse i psykisk helse – som kan gjenkjenne tidlige tegn på at en medarbeider strever, og ta den nødvendige samtalen på en trygg og inkluderende måte.

– Dette handler om ferdigheter som kan læres, sier han. Og som ofte er helt avgjørende for om folk blir værende i jobb.

Et arbeid Euro Accident kjenner godt

I Euro Accident har dette perspektivet vært en del av kjernearbeidet i lang tid. Gjennom vektleggingen av Holdbare medarbeidere har selskapet i mange år jobbet tett med virksomheter som ønsker å forebygge sykefravær og frafall – ikke bare håndtere konsekvensene når skaden allerede har skjedd.

– Vi har sett hva som fungerer når bedrifter jobber systematisk og helhetlig med menneskene sine, sier Hofgaard. Når arbeidshverdagen oppleves forståelig, håndterbar og meningsfull, reduseres risikoen for frafall betydelig.

Han mener derfor at lovendringene gir et viktig og etterlengtet rammeverk rundt praksis mange allerede vet gir effekt.

– Dette er ikke et krav som kommer «utenfra». Det er en støtte til virksomheter som ønsker å ta ansvar for bærekraften i arbeidslivet.

Et steg i riktig retning

At psykisk helse nå løftes tydelig inn i HMS-arbeidet, er ifølge Euro Accident et viktig steg for både ansatte, arbeidsgivere og samfunnet som helhet.

– Et Holdbart arbeidsliv skapes ikke ved å vente til folk blir syke, avslutter Hofgaard. Det skapes ved å ta vare på mennesker mens de fortsatt står i jobb. De nye reglene peker tydelig i den retningen – og det ønsker vi velkommen.


📌 Endringer i Arbeidsmiljøloven § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar 2026 trer presiseringer i Arbeidsmiljøloven (aml.) § 4-3 i kraft som tydeliggjør at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også omfatter det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette innebærer ikke nye materielle plikter, men klargjør hvilke psykososiale forhold arbeidsgiver må vurdere og jobbe systematisk med som en del av HMS-arbeidet. (Arbeidstilsynet)

 

📌 Lovteksten på Lovdata

Selve endringen i loven er nedfelt i en lov om endringer i arbeidsmiljøloven med ny tekst for § 4-3, som presiserer arbeidsgivers ansvar for blant annet arbeidsorganisering, arbeidspress og støtte i arbeidsmiljøet. (Lovdata)

 

📌 Bakgrunn fra myndighetene

Arbeidstilsynet, regjeringen og andre aktører beskriver disse endringene som tydeliggjørelser av arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø — på linje med fysisk arbeidsmiljø. (Arbeidstilsynet)