Ta vare på deg selv i 2023

Et valg

Mange jeg møter i min jobb som psykolog vet ikke hva de vil. De vet ikke hvorfor de gjør det de gjør, har den jobben de har, eller opprettholder de relasjonene som sliter dem ut. De går gjennom hverdagen på autopilot. Mange kjenner på en opplevelse av maktesløshet, nummenhet og lite kontroll. Når jeg spør dem «hvor lenge skal du tillate deg selv å ha det slik» blir de ofte overasket over at jeg i det hele tatt antyder at de har et valg.

Mange av de jeg møter har også en indre dialog der de snakker ned seg selv. Deres opplevelse av å være verdifulle er avhengig av hva de gjør, og hva andre kan se. Valgene de gjør styres av dette, mer enn av det de innerst inne selv vil. Andres feedback kan for et øyeblikk overdøve det indre negative hylekoret som ellers forteller dem hvor lite de får til, hvor lite de fortjener å få skryt, hvordan alt likevel kan gå galt, eller at de snart kan bli avslørt som udugelige.

Dette er en giftig miks. Det er ikke overraskende at de brenner ut. De får muskelspenninger, fysiske plager, hodepine og sover dårlig. Det er starten på veien til langtidssykmelding. For noen er det veien helt ut av jobb.

110 prosent

Selvsagt er det ikke alle som har det så ille på jobb eller med seg selv. Vi ser likevel at stress øker, og de fleste av oss sover for lite. De største selskapene i verden lever faktisk av at vi ikke sover, og at vi isteden konsumerer; shopper, klikker, surfer, klikker scroller, streamer, shopper.

Selv de som ikke har en negativ indre dialog minnes nå til stadighet på hvordan andre har det så mye bedre; trener mye mer, spiser mye sunnere, har mer suksess i jobb og lever generelt «helt perfekte liv». Det plinger i telefonen hver gang noen vil fortelle oss hvor fantastisk dagen har startet, og så er det bare å fortsette å scrolle.

I arbeidslivet dominerer stadig oftere et kortsiktig tidsperspektiv. Resultater skal nås denne uken, måneden eller dette kvartalet. Selv i offentlig sektor har denne tenkningen fått fotfeste. Dette perspektivet river ned den psykologiske tryggheten på jobben. Det å ikke prestere 110%, og å gjøre feil blir nær en katastrofe. Det å levere noe som er «godt nok» blir uakseptabelt. Dette gjør at vi aldri føler at vi er bra nok. Selv de mest robuste kan begynne å tvile på seg selv. Det kveler åpenhet, kreativitet og samarbeid.

Når du kommer hjem fra en sånn jobb er det ofte med en følelse av å ikke være i nærheten av ferdig med arbeidsdagen. Oppgavene har hopet seg opp. Du føler det spinner rundt når du skal holde alt fra jobb aktivt i hodet, samtidig som du koordinerer felles kjøring av en datteren til fotball, mens sønnen skal ha med langpannesjokoladekake til korpset.

Pling sier det i telefonen. Og Marcus sin pappa har lagt ut bilde av ostekaken han laget fra bunn av, mens du heller en Toro pose med brownies i litt for mye vann. Pling igjen, og du skal forholde deg til at Russland truer med atomvåpen. Pling – og du får tips om hvordan du kan slanke av deg de 10 kiloene ekstra, og få en biologisk alder på 20, selv om du pusher 50. Pling. Sjefen.

På flukt

Når jeg spør de jeg møter om de skal fortsette å ha det slik som dette veldig lenge, er responsen ofte at de ikke har noe annet valg. Det er sånn livet er, det er bare sånn det har blitt, sier de gjerne. Når jeg da gjentar spørsmålet; «ja, nettopp – og hvor lenge skal du tillate deg selv at det er sånn?», så blir de ofte enten tause eller sinte. «Hører du ikke hva jeg sier», kan de si. «Jeg må jo tjene penger, jeg må jo betale ned gjelden på huset, jeg må jo kjøre ungene ….», ja listen er ofte lang over det de må.

Så jeg sier «ja, nettopp – hva er det du vil da.»

Det er da vi nærmer oss kjernen for mange som stresser rundt i livet i disse dager. Det de vil, det som er deres egen drivkraft, som de genuint ønsker seg å holde på med, som gir mening, er for mange en fullsteding fjern fantasi. For noen er det ikke engang det. De har levd livet med alle andre i tankene enn seg selv. Alltid på søken etter noen andre de kan være for, et annet sted de burde være – enn i seg selv – her og nå. De er på flukt.

Pust inn – pust ut

Finnes det så noen vei ut av dette hamsterhjulet? Min erfaring er at det gjør det.

For noen kan det å bare sette av 10-15 minutter til ro hver dag være en løsning. De kan øve seg på å puste, fokusere på her og nå, kjenne etter og slippe tak i spenninger og tanker som spinner. Skal man gjøre dette er det som med det meste annet man vil begynne med viktig å ikke være for ambisiøs. Mange jeg snakker med som har startet med meditasjon eller avslapping opplever det samme som med trening. De vil teste ut 20-30 minutter med en gang, klarer det ikke, og beslutter at «dette var ikke noe for meg». Mitt råd er – start med 5 minutter.

For andre som brenner fort opp kreves det mer. De må ha tid til og rom for refleksjon. De trenger å se linjene i sitt liv, sammenhengene mellom fortid og nåtid, og de trenger også å se sin egen kropp, og de ulike plagene de har i den som ett. Skal man starte denne prosessen kan det være en god start å skrive dagbok. Gjerne for hånd, fordi det krever større grad av refleksjon, og går saktere. Vektlegg det du legger merke til i deg selv i hverdagen. Hva satte du pris på. Hva ga en god opplevelse. Hva ga deg mestring.

Selvsagt kan du beskrive andre følelser også, samtidig er dette nettopp en øvelse i å løfte deg selv tydeligere frem for deg selv. Her og nå. Når du merker hva du satte pris på, og beskriver dette godt. Beskriver hvilken følelse det ga deg. Hvorfor denne følelsen føltes så bra. Ja, da kan du lettere oppdage flere slike øyeblikk, og finne veien til din egen drivkraft i støyen av alt annet som kjemper om din oppmerksomhet.

Ikke alle klarer denne reisen uten hjelp. De trenger noen som guider dem inn i seg selv. Dytter dem litt når det blir vanskelig, og de vil hoppe til siden. Noen som hjelper dem til å se sammenhenger, og en vei i livet der de ikke er fanget av egne mestringsstrategier som ikke lenger hjelper dem, men står i veien.

Målet er uansett å klare å bremse ned – kjenne sine egne drivkrefter – og la dem guide deg videre i mylderet av pling.

Vil du forsøke dette - så lykke til med det i 2023.

Tor Levin Hofgaard
sjefpsykolog og psykologspesialist