Tilrettelegg for deg selv

Hva det handler om

Mange tenker på tilrettelegging som noe som først blir aktuelt når problemene er blitt store. Det er en dårlig start. I praksis virker tilrettelegging best når den kommer tidlig, mens belastningen fortsatt kan påvirkes med ganske små grep.

Tilrettelegging handler heller ikke bare om stol, skjerm og arbeidsstilling. Det kan være viktig, men ofte ligger hovedbelastningen like mye i hvordan arbeidet er organisert: tempo, oppgavemiks, avbrytelser, møtestruktur, manglende variasjon eller krav som over tid blir vanskeligere å stå i.

Det avgjørende er derfor å beskrive hva som faktisk er krevende. Ikke bare at du er sliten, men når du blir det. Ikke bare at du har vondt, men i hvilke situasjoner det forsterkes. Når det blir konkret, blir det også lettere å finne løsninger som faktisk virker.

I et arbeidshelseperspektiv er god tilrettelegging ikke å fjerne alt som er krevende. Det er å fjerne det som belaster unødvendig, samtidig som du beholder mest mulig av det som gir mening, faglig identitet og mestring. Hvis man blir skjermet bort fra alt som betyr noe, svekkes ofte arbeidstilknytningen også.

Du har ikke ansvar for å løse dette alene. Men du har ofte den beste informasjonen om hva som skjer i din egen arbeidshverdag. Derfor er tidlig og konkret dialog viktig. Det gjør det enklere for leder, bedriftshelsetjeneste eller andre støttespillere å bidra med noe som faktisk hjelper.

Målet er ikke en perfekt arbeidshverdag. Målet er en arbeidshverdag som er håndterbar nok til at du kan fortsette å bruke kompetansen din uten at belastningen bygger seg opp unødvendig.

Marius (50), prosjektleder

Marius fikk smerter i arm og skulder og merket at arbeidsdagene ble stadig tyngre. Gjennom en ergonomisk vurdering, nytt utstyr og noen enkle endringer i arbeidsstilling og pauser, fikk han redusert plagene betydelig. Det avgjørende var at han tok det opp før situasjonen hadde satt seg for hardt.