Hva er det du vil – etter korona?

Koronahverdagen har for mange vært preget av en langvarig unntakstilstand. Det har blitt mye mindre vi skal «gjøre» hele tiden. Mange har fått mer tid til å bare «være»; sammen med våre nærmeste, de vi kanskje ellers har dårlig samvittighet for at vi bruker så lite tid på.

Noen har også fått tid til å være mye alene. De introverte har kunnet kjenne på at de har blomstret av det. Endelig har verden idealisert det å holde avstand, det å ikke skulle ha masse avtaler hele tiden, det å kunne sitte alene på jobb eller en kveld i sofaen. Noen ekstroverte har kjent på økende ensomhet og tomhet. Samtidig har nok også mange av dem fått tid til å reflektere over at kanskje ikke alt var så idyllisk morsomt med alle fester med masse ukjente folk, turer og selskaper de bare måtte ha eller være med på før. Sammenkomster ofte preget av høflighet, småprat og pjatt, perfeksjonisme og jag etter å fremstå vellykket.

Vi har alle sluppet unna andres blikk så mye som før på grunn av denne pandemien. Vi har sluppet å gjøre oss så mye til. Snakke og fremstå slik vi tror andre vil vi skal gjøre. Vi har sluppet det overfladiske og intetsigende vi følte vi bare måtte gjøre før, bare fordi det er «sånn man skal være».

Det har også vært mye mindre vi skal rekke; Trene før jobb, kjøre ungene til barnehagen, et tidlig møte på jobb etter en uendelig bilkø, komme seg hjem tidsnok til å hente ungene, kaste rundt noe middag før den ene skal på fotball, den andre på svømming og en på ballett. Alt dette før vi skal ha masse venner på vinsmaking, mens vi «bare skal sjekke noen mail».

Korona lock down ribbet oss for denne hverdagen nærmest over natten.

Livskvalitet

For noen har denne tiden åpenbart vært en alvorlig prøvelse. De som allerede hadde alvorlige psykiske helseplager og barn med destruktive nære relasjoner har vært spesielt utsatt.

For befolkningen som helhet ser det likevel ikke ut til at det vi mistet med korona lock down har satt oss veldig tilbake. Folkehelseinstituttets livskvalitetsmålinger midt i korona viste ikke en opplevelse av tapt livskvalitet i befolkningen. Det var ingen reduksjon i opplevelsen av mening i hverdagen. Ikke heller mellommenneskelig tillit var svekket. De fant at folk opplevde økt ensomhet, noe mer psykiske helseplager og negative opplevelser av hjemmekontortilværelsen. De sier samtidig at dette helt systematisk fulgte smitteverntiltakene rent geografisk, og at når disse ble fjernet returnerte tallene til normalen. Fremtidsoptimismen var generelt høy. Dette viser en robusthet, og grunn til optimisme for befolkningens fremtidige helse.

Hovedkonklusjonen til ekspertutvalget regjeringen nedsatte for å undersøke konsekvensene av koronapandemien på den generelle psykiske helsen i befolkningen kom frem til noe av det samme. Virkningene på den psykiske helsa har vært begrenset for de fleste.

Gjør deg holdbar

Det finnes ikke noen fasit på hva hver enkelt av oss skal ta med fra koronahverdagen tilbake til det «vanlige livet» vi nå alle gleder oss til. Min oppfordring er imidlertid at du bruker tid på å finne ut av hva som ga deg merverdi i denne perioden, som du vil ta med deg videre.

Hvis du synes det å ha kalenderen full på jobb hver dag og masse du skulle rekke hver kveld var bra for deg, så for all del gå tilbake til det livet når det nå blir mulig.

Min erfaring er imidlertid at mange har fantasert mye om å slippe unna det jaget. Mange har ønsket seg å kunne være mer til stede her og nå, fremfor alltid å være eller skulle et annet sted. De har drømt om å ha noe rolige dager, med mer tid til barna, partner eller familie. Der de kan skru av jobb og perfeksjonisme og bare være seg selv.

De som jages rundt i et liv der de skal mestre alt og fremstå nær perfekte, alltid er på, hvor hjernens båndbredde snart går tom og som opplever en konstant strøm av distraksjon er de som fyller opp psykologkontorer i hele verden. Og det er disse som når de bare brekker håndleddet eller får litt vondt i nakken forblir langtidssykemeldte, og ender med uførhet uten at det finnes en «god medisinsk forklaring» på det. Forklaringen ligger i at håndleddet eller nakken bare var dråpen som fikk begeret til å flyte over. De var gått ut på holdbarhet for lenge siden allerede. I min jobb som sjefpsykolog med ansvaret for vårt Holdbare medarbeidere konsept er dette typiske case.

Hvis du er blant dem som lenge har fantasert om tette gapet mellom det du gjør hver dag og det du sier du egentlig vil - så har denne koronapandemien gitt deg et mulighetsvindu du kan se et alternativ igjennom. Bruk den muligheten nå som korona har tvunget frem et «vanlig liv» som kanskje likner mer på det du faktisk har ønsket deg lenge.

Snakk med partneren din om hvordan det skal være fremover med det sosiale. Snakk med barna om hva de faktisk vil drive med av aktiviteter etter skole. Snakk med sjefen din om hvordan hverdagen på jobb kan organiseres slik at de får det beste ut av deg. Ta opp igjen kontakt med venner og de i familien du har faktisk ønsker å ha kontakt med. Vurder å la de som tapper deg for energi gå.

På denne måten kan du skape en mer holdbar hverdag etter korona enn det du hadde før. Du blir en mer holdbar partner, mer holdbar forelder og venn, og en mer holdbar medarbeider på jobb.