Sykefravær starter lenge før sykmeldingen

– Det er viktig å skille mellom å bli syk av jobben og å bli sykmeldt fra jobben, sier professor og forsker Arnstein Mykletun.

Sammen med NAVs Ulf Andersen peker han på et paradoks i den norske sykefraværsdebatten. Norge har et svært høyt sykefravær sammenlignet med andre europeiske land, samtidig som både arbeidsmiljøet og folkehelsen er blant de beste. Det betyr at sykefravær ikke kan forklares med helse eller arbeidsmiljø alene.

For virksomhetene betyr det at forebygging må handle om mer enn å redusere helserisiko. Det må også handle om å gjøre det mulig for mennesker å være i arbeid, også når de har helseutfordringer.

– Jeg mener det er veldig mye en leder kan gjøre for å sikre at vi kan være helt eller delvis på jobb, til tross for at vi kan være syke eller skadet, sier Ulf Andersen.

Vi oppdager det for sent

Et gjennomgående tema i diskusjonen var at sykefraværsarbeid ofte starter når sykmeldingen allerede er et faktum. Da kan mye ha skjedd i forkant.

– Den blindsonen som er hos veldig mange bedrifter, er at man venter for lenge med å sette i gang den gode samtalen, den forebyggende samtalen og tiltak som kan hjelpe på arbeidsplassen – før man får sykmeldingen, sier sjefpsykolog i Euro Accident, Tor Levin Hofgaard.

Tidlig innsats handler ikke om å lete etter sykdom hos medarbeiderne. Det handler om å oppdage når noe er i ferd med å bli vanskelig, og sammen finne ut hva som kan gjøres før belastningen vokser seg større.

Erfaringene fra arbeidet med Holdbare medarbeidere i Euro Accident viser nettopp betydningen av å komme inn tidlig. Mange som får hjelp, er ikke sykmeldt når kontakten opprettes. Da er det ofte mulig å gjøre mindre justeringer og finne løsninger som gjør at medarbeideren kan fortsette i jobb.

Arbeidsmiljø handler om selve arbeidet

Forebygging handler samtidig om mer enn den enkelte medarbeider. Arbeidsmiljøet skapes gjennom hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres.

– Arbeidsmiljø handler ikke om den sosiale stemningen eller praten i kantinen. Det handler faktisk om hvordan vi hver dag utfører arbeidet, og hvordan lederne er med sammen med medarbeiderne og planlegger det på en best mulig måte, sier Therese Hanvold, direktør i STAMI.

Det innebærer blant annet å ha tydelige roller, klare forventninger og en god balanse mellom krav og selvbestemmelse. Høye krav er ikke nødvendigvis et problem i seg selv.

– Alle ønsker å bidra. Det er et iboende menneskelig behov å føle at man bidrar. Det å stille høye krav til medarbeidere er ikke farlig. Men kravene må balanseres med selvbestemmelse, sier Hanvold.

Også ledelsen spiller en avgjørende rolle. Even Bolstad i HR Norge trekker frem betydningen av å se både belastningene i organisasjonen og de tidlige endringene hos enkeltmennesker.

– Det handler om å unngå at folk føler at de står alene i arbeidssituasjonen. Det handler om å teame opp, sier Bolstad, og peker samtidig på betydningen av psykologisk trygghet og at medarbeidere kan si fra når noe ikke fungerer.

Fra «hva feiler det deg?» til «hva skal til for at du kan være i jobb?»

En viktig læring fra diskusjonen er derfor at sykefravær ikke bør forstås som én ting. To personer kan ha samme diagnose eller samme fysiske plage, men svært ulike forutsetninger for å stå i arbeid.

Hofgaard peker på at en individnær tilnærming kan bidra til å avdekke hva som faktisk står i veien for arbeid.

– Hvis du har to personer som begge har vondt i skulderen, hjelper det oss å finne ut hvorfor den ene sliter med å komme tilbake til jobb, mens den andre får det til. Det er ikke nødvendigvis skulderen som er problemet, sier han.

Det betyr ikke at alle problemer kan eller skal løses på arbeidsplassen. Men det betyr at arbeidsgivere må bli flinkere til å se hele bildet: mennesket, arbeidssituasjonen, organiseringen og livssituasjonen rundt.

Samtidig må forebygging være konkret. Som Hanvold understreker, finnes det ingen universell oppskrift:

– Vi må kjenne utfordringsbildet hos oss og målrette tiltak mot det.

Det er kanskje den viktigste læringen: Skal vi få flere til å stå lenger i arbeid, må vi flytte oppmerksomheten fra fravær til arbeidsevne – og fra reparasjon til forebygging. Ikke når sykmeldingen kommer, men før.

Innholdet i artikkelen er basert på dialogen fra vår seanse under Arendalsuka 2026 hvor Ulf Andersen, Even Bolstad, Tor Levin Hofgaard, Therese Hanvold og Arnstein Mykletun var paneldeltakere.