Helhet og dybde

Ved å utforske hva som gir den enkelte forståelse, håndterbarhet og mening, får vi et unikt bilde av hvilke ressurser som må styrkes for å gjøre hverdagen holdbar. Det handler om mer enn symptomer og diagnoser – det handler om livet som leves, og hvordan det oppleves.

Menneskers egne fortellinger – om hvordan de har det akkurat nå, på jobben og i livet ellers – er verdifull innsikt. Minst like viktig som medisinske tall, kurver og gjennomsnitt. Når vi lytter til disse historiene, får vi øye på sårbarhetene og styrkene som statistikken ofte overser.

For eksempel kan en person som fortsatt er i full jobb ha mistet alle byggesteinene for god livskvalitet. Mens en annen, som har vært sykmeldt i ni måneder, kanskje er i ferd med å finne tilbake til nettopp dette. Da vet vi at det er den førstnevnte som står i størst fare for å falle ut av jobb på sikt – selv om tradisjonelle risikomodeller peker i motsatt retning.

Derfor må vi forstå hele mennesket – ikke bare gruppen det tilhører.
Forebygging handler ikke bare om å fange opp dem som allerede er sykmeldt, men også om å se de stille tegnene hos dem som fortsatt står i jobb, men som balanserer på kanten. Ved å styrke det som gir livet struktur og mening – relasjoner, autonomi, mestring og tilhørighet – bygger vi opp evnen til å stå i arbeid over tid, også når livet butter imot.

Det er dette vi mener når vi snakker om å gjøre mennesker holdbare – ikke perfekte, men robuste og støttet på sine egne premisser.