
Metoden – hvordan vi vurderer arbeidsevne, risiko og robusthet
Arbeidsevne må forstås bredere enn sykdom
Arbeidsevne avgjøres sjelden av en enkel faktor. En ansatt kan være i full jobb, men likevell stå nær et langvarig sykefravær. En annen kan være sykmeldt, men være på vei mot bedring. Ser vi bare på symptomer, diagnose eller fraværsstatus, forstår vi ofte for lite av den relle situasjonen.
Vi tar utgangspunkt i at arbeidsevne og helse formes i et samspill mellom fysisk helse, psykisk belastning, søvn, energi, livssituasjon, sosial støtte, motivasjon, mestring og arbeidshverdagen. Diagnoser og medisinske vurderinger er viktige, men vi utfyller bildet med en bredere forståelse av hva som påvirker utviklingen over tid.
To vurderingsområder i samme modell
I Holdbare medarbeidere vurderer vi to like viktige områder samtidig: den ansattes totale opplevelse av sammenheng i livet, og opplevelsen av sammenheng i arbeid.
Vi kartlegger krav, kontroll, innhold og belastning på arbeidsplassen, og ser dette i sammenheng med hvordan livet for øvrig har utviklet seg- familieforhold, praktiske livsbetingelser, retning, mening og eksistensiell helse. Arbeidshverdagen påvirkes av livet ellers, og livet utenfor jobb påvirkes av arbeidssituasjonen. Først når disse sees i sammenheng, blir det mulig å forstå de reelle driverne bak risiko for sykefravær, og hvilke ressurser som finnes i situasjonen.
SOC – et faglig kompass, ikke et fasitsvar
En sentral del av vårt faglige kompass er opplevelse av sammenheng, ofte omtalt som Sense of Coherence, eller SOC. Dette handler om i hvilken grad mennesker opplever livet og arbeidshverdagen som forståelige, håndterbare og meningsfulle.
Dette gir oss et presist språk for å forstå hvorfor noen klarer å stå i belastning over tid, mens andre gradvis mister funksjon og fotfeste. Å utforske den ansattes opplevelse av fastlåsthet, manglende oversikt eller tap av mening kan være viktig informasjon i seg selv for å forstå sårbarhet og risiko.
I Holdbare medarbeidere brukes likevell SOC ikke som en diagnose eller en fasit som alene avgjør hva som skal gjøres. Det brukes som en strukturert beslutningsstøtte i en helhetlig og tverrfaglig vurdering av risiko, helse og arbeidsevne.
Mening, retning og sammenheng er en del av arbeidsevnen
Arbeidsevne handler ikke bare om symptomer og funksjon i snever forstand. Mennesker står ikke i arbeid bare fordi symptomtrykket er lavt nok. De står også i arbeid fordi livet og arbeidshverdagen i tilstrekkelig grad oppleves som forståelige, håndterbare og meningsfulle.
Derfor er eksistensiell helse en sentral del av hvordan vi vurderer arbeidsevne og risiko. Når opplevelsen av sammenhengen svekkes over tid, svekkes ofte også robustheten. Når den styrkes, øker muligheten for å stå i arbeid- også når livet er krevende.
En metode for både tidlig innsats og krevende forløp
Metoden hjelper oss å identifisere hevm som over tid kan få så store utfordringer at de risiskerer å falle ut av jobb, og den guider oss til hvilket nivå av innsats om kan bidra til å redusere risiko for sykefravær.
Vår metode for å vurdere arbeidsevne
Typisk metode
- Generalisert behandling på gruppenivå
- Hvert symptom behandles separat
- Fokus på symptomer og medisinering
- Symptomlindring
Vår metode
- Tar utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne og livssituasjon
- Helhetlig syn på helse
- Fokus på muligheter og styrker
- Styrket evne til å håndtere livets utfordringer over tid – resiliens
Vår metode oppsummert
- Vi hjelper tidlig – allerede ved første tegn på redusert arbeidsevne.
- Vårt syn på mennesket og livet er helhetlig.
- Mennesker er ulike og tenker forskjellig. Derfor må også hjelpen tilpasses den enkelte. Vi legger inn mye ressurser tidlig i forløpet for å sikre riktig helhetlige bilde av livssituasjonen og riktig behandlingsplan.
- Vi hjelper individet med å bli langsiktig holdbar – å bygge motstandskraft (resiliens).
- Vi har egne skadebehandlere, sykepleiere, psykologer og prosessledere innen helse og rehabilitering som jobber tett sammen med vårt nøye utvalgte og kvalitetssikrede nettverk av behandlere.
- Vi tar utgangspunkt i individets styrker og ressurser. Fokus er ikke på diagnosen i seg selv, men på de bakenforliggende årsakene.
- I all dialog med den forsikrede er vi trent i å lytte dypt for å fange opp og identifisere hva slags hjelp individet faktisk trenger.