Fakta om eksistensiell helse
Hva er status i Norge
Norske befolkningsundersøkelser viser at de fleste nordmenn opplever livet som meningsfullt, men bildet er nyansert: I SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelse (2024) skåret befolkningen i snitt 7 av 10 på «opplevelse av mening i livet», mens nesten halvparten av 18–24‑åringene lå under 6. Ungdata (2024) viser at én av fem tenåringer mener at livet «ikke gir mening».
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT - som har fulgt 240 000 nordtrøndere siden 1984) bekrefter at voksne som rapporterer lav mening, har høyere risiko for både psykiske plager og somatisk sykdom.
De eksistensielle utfordringene er betydelige
Utfordringene løftes også frem i Folkehelsemeldinga (2023) og den kommende Nasjonale livskvalitetsstrategien (2025), som plasserer «opplevd mening og sammenheng» side om side med fysisk helse. Behovet for å styrke eksistensiell helse er altså betydelig – særlig blant unge – og får nå økende politisk tyngde.
Viktigheten av eksistensielle spørsmål, og å adressere disse har med andre ord ikke blitt mindre i det siste. Dette skyldes blant annet:
- At vi lever i en kompleks tid med store eksistensielle trusler som krig i Europa, usikker verdensorden, klimaendringer, pandemier, KI-revolusjonen og uforutsigbar verdensøkonomi. Det kan svekke følelsen av trygghet og kontroll, og øke behovet for eksistensiell trygghet.
- I et moderne samfunn med fokus på selvrealisering har vi stor frihet til å forme livene våre, men også et stort individuelt ansvar for valg som påvirker egen livskvalitet.
- Sekulariseringen i Norge har gjort at spørsmål om liv og død ofte skyves til side. Det kan gjøre det vanskelig å finne et ståsted, og mange føler seg alene i sine refleksjoner.