Tilrettelegging i praksis

Effektiv tilrettelegging starter med å skape forståelse for medarbeiderens spesifikke utfordringer og behov gjennom grundig kartlegging. Dette innebærer å dokumentere hvilke arbeidsoppgaver som fungerer godt, hvilke som skaper problemer, og under hvilke betingelser medarbeideren presterer best. Forskning fra Japan under COVID-19-pandemien viste at arbeidstakere med helseutfordringer som ikke fikk tilpassede arbeidsforhold hadde 5,75 ganger høyere odds for arbeidsfunksjonssvikt sammenlignet med friske arbeidstakere, mens de som fikk tilpasninger kun hadde 1,88 ganger høyere odds.

Håndterbarhet oppnås gjennom konkrete tiltak som ergonomiske forbedringer, teknologiske hjelpemidler, fleksible arbeidsordninger og kompetansedeling med kolleger. Over halvparten av alle tilretteleggingsløsninger koster under 500 kroner å implementere, noe som gjør økonomiske hensyn til et dårlig argument mot tilpasninger.

Bevaring av mening i arbeidet krever at tilretteleggingen ikke bare fjerner hindringer, men også sikrer at medarbeideren fortsatt kan bidra med verdifulle og stimulerende oppgaver. Det er kontraproduktivt å «skåne» en erfaren medarbeider ved å gi vedkommende bare enkle, repetitive oppgaver som ikke utfordrer eller engasjerer. I stedet bør tilretteleggingen fokusere på å optimalisere arbeidsforholdene slik at medarbeideren kan utnytte sine styrker og kompetanse fullt ut.

Studier viser at arbeidstakere med tilpassede arbeidsforhold rapporterer bedre karriereutsikter, lavere arbeidsintensitet, redusert stress og bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Denne helhetlige tilnærmingen sikrer ikke bare at medarbeideren kan fortsette i jobben, men også at både produktivitet og arbeidstilfredshet opprettholdes på høyt nivå

Kari, 55 år – økonom

Kari har jobbet i et større selskap i over 20 år og er høyt respektert for sin faglige dyktighet. Den siste tiden har hun utviklet smerter i nakke og armer som forverres av lange dager foran dataskjermen. Hun har måttet ta noen sykedager og er bekymret for at problemene vil forverres hvis ikke noe gjøres. Leder Ola merker at Kari virker anspent og har begynt å klage over smertene.

Etter en grundig kartleggingssamtale hvor de identifiserer de mest problematiske arbeidsoppgavene, bestiller Ola et hev/senk-bord, ergonomisk mus og en app som minner om regelmessige mikro-pauser. De blir også enige om at Kari kan jobbe hjemmefra to dager i uken for å redusere kjørestress og skjermtid. Samtidig flytter de de mest intensive Excel-oppgavene til en kollega de første fire ukene mens Kari tilpasser seg det nye utstyret.

Hun får ansvar for flere strategiske analyseoppgaver som krever mindre intensiv dataskjermbruk, men som utnytter hennes erfaring og kompetanse. Etter seks uker har smerteskalaen falt fra 8 til 3, Kari er 100 prosent tilbake på jobb, og både hun og teamet ser en vesentlig kvalitetsforbedring i hennes analysearbeid fordi hun kan fokusere lenger uten smerteforstyrrelser.